Det er rart hvordan mennesker tilpasser seg. Etter over to uker i Nicaragua har jeg begynt å internalisere the nicaraguan way of life. I Nicaragua er det normalt å vente en og en halv time på maten på en restaurant, og man må regne med å vente ca. 15 minutter på regninga. Skal man på museum, så kommer guiden garantert 30-50 minutter senere enn avtalt tidspunkt. Bussen kommer enten 10 minutter før oppgitt tidspunkt eller 15 minutter etter. Dette skyldes at bussjåføren venter på absolutt alle som skal på bussen, selv om de ikke befinner seg på bussholdeplassen når bussen er der. Her er det normalt at barn springer i gatene uten spesielt tilsyn på kveldene, det er normalt at en familie på 4-5 personer får plass på EN sykkel eller motorsykkel uten noen som helst sikring og det er normalt å tute sånn ca. 5-6 ganger i hvert kryss for å signalisere din ankomst. Det er også helt normalt å kjøre på rødt lys, så lenge det er klart. Det er normalt at taxiene stapper flest mulig folk oppå hverandre, gjerne ber de deg sitte på fanget til andre, fordi de får betalt per person, og ikke per tur. Det er også helt normalt at taxiene ikke har vinduer eller setebelter for den saks skyld. Det er normalt at flyalarmen går av kl. 7 og 12 hver dag, og det er normalt å bli vekt av galende haner på taket. Det er også normalt å ha most og fritert banan til absolutt alt! Og ikke minst, så er det normalt å sitte og henge over alt. Folk henger veldig mye i Nicaragua. Bare sitter der. Ser på folk. I mange timer....
Jeg elsker det.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar