Her i Leon har studiehverdagen begynt for fullt... vi har hatt tre innleveringer på en uke og hatt masse og lese til forelesningene... Vi har også fått vite praksisplassene vi skal være på i 3 uker.. Jeg søkte om å få praksis på Proyecto Barrilete. Litt om Barrilete: Barrilete er et leksehjelpprosjekt i den fattige bydelen Guadalupe i León, Nicaragua, hvor barn kommer for å få hjelp med lekser, for å få seg et enkelt måltid eller leke med andre barn. Det er som regel barn med alkoholiserte, prostituerte eller "bare" generelt fattige foreldre som kommer. Nicaragua er faktisk et av de mest fattige landene i Latin-Amerika, og ca. halvparten lever under fattigdomsgrensa... Det blir med andre ord tre meget spennende uker, og jeg prøver å forberede meg på å bli fysisk og psykisk utslitt.. Det er omtrent 4 voksne på 70-80 barn, og de skal alle få plass i et lite skur. Det finnes ingen leker, ei heller ingen uteplass....I tillegg må vi ha på oss både langbukser og skjorter som dekker skuldrene godt. Det blir kult med 40 grader ute og 90 personer i et lite skur.. Men jeg håper jeg kan gjøre nytte for meg på et vis, og at barna kan få det fint sammen med oss fra Kulturstudier. Vi skal forresten besøke Barrilete i morgen for å si hei.
Det er med andre ord ganske mye å gjøre og tenke på for tida. Mange inntrykk.. Til helga er det dog full avslapning på San Juan Del Sur... Skal visstnok være en veldig fin plass, men typisk turistplass hvis det er noe som kan kalles det i Nicaragua.... Det blir fint.
I dag var jeg forresten ute og gikk litt alene. Vi har blitt oppfordret til å gjøre det, for å virkelig kjenne på det å være alene i en fremmed kultur.. Som regel er vi jo en horde med kvitinger som går sammen.. Men nå gikk jeg altså alene. Det gikk ganske greit. Fikk et par tilrop, og det er ganske ubehagelig når man er helt alene.. Og jeg var livredd for å gå meg bort. Min dårlige retningssans + at gatene her ikke har navn, og husene er helt like var ingen bra kombinasjon.. Men jeg måtte dog snu da en hest bæsja på meg. Sykt komisk i ettertid, men akkurat der og da var det ikke spesielt kult å være eneste kvitingen (hvilket innebærer at alle ser på deg) som i tillegg hadde hestebæsj på foten..... Men det var en opplevelse, absolutt... :)
Okei. Mer fra livet i Nicaragua senere :)
Jeg får forresten ikke til å overføre bildene mine til dataen, så alle bildene som blir vist er ikke mine. Men litt random pictures av "begge sidene" av studentlivet i Nicaragua:
Så fine bilda! Nicaragua<3
SvarSlett